(1987). Leder for flymetereologitjenesten ved DNMI siden 1980.
Luftsfartsverket ville helst ha ny hovedflyplass på Gardermoen (det politisk korrekte “blant de som har snakket sammen”).

Rabbe’s oppgave. Skulle foreta målinger om værforholdene på Hurum.
Oppdragsgiver: Luftsfartsverket.
Konklusjon: Målingen bekreftet at med moderne instrumentlandingssystem ville ikke værforholdene være noe problem.

Rabbes komentar: “Jeg ga målingen til Luftsfartsverket vinteren og våren 1987. Da jeg kom tilbake etter ferien, fikk jeg vite at jeg ikke lenger skulle stå for målingene. Jeg ringte til Liavaag og spurte hvorfor. Han kunne ikke svare og ba meg snakke med min sjef; Arne Grammeltvedt“.
I Stortingets Samferdselskomite: “Jeg var nektet av direktør Grammeltvedt ved DNMI å opptre selvstendig. Han avbrøt meg også flere ganger, og det på en måte som fikk komiteens leder til å be ham holde munn” Da Grammeltvedt fikk vite at jeg var bedt om å sende mine observasjoner til komiteen direkte, ble jeg kalt inn på teppetog bedt om å vurdere min stilling. Jeg sluttet i min stilling ved utgangen av 1988. Kliaet i DNMI var bokstavelig talt blitt uutholdelig for Rabbe. Med Åsmund Rabbe plassert på sidelinjen, ble DNMI et lydig redskap for Luftsfartsverket og de politiske myndigheter“.

Kilde: Ebbe Ording. “Historien om Gardemoen – Et nasjonalt bedrageri”, s. 124-125.