– Dissidenters vilkår i menneskerettighetslandet

– Karakterdrap og gapestokk i politiske prosesser

Vi vil i boken vise samfunnskritikeres og den maktopposisjonelles begredelige skjebne, og den motsatt positive skjebne som blir dem til del som er “systemtro”, dvs. tro mot den tverrpolitiske klikk som har styrt vårt land siden 1945 til d.d., og hvor vi skal påvise medias og rettsvesenets rolle i å løpe statsmaktens (og statsmaktens beherskere, for det er ikke vi) ærend, mer enn å beskytte enkeltindivider. Vi skal se hvordan det går de som er for/imot den tverrpolitiske gruppe; “Noen av oss har snakket sammen”. Belønningssystemer for de som er for, som i sin form er korrupsjon, og straff som aldri står i forhold til “forbrytelsen” for de som er imot. Slik blir alltid ærlige folk med integritet, faglig og personlig, ofret og trakassert, på alteret til de skjulte nettverks målsettinger med metoder som aldri tåler dagens lys, men som herved skal få det på seg.

Lett er det ikke å avdekke dette apparatet. Alle som prøver, får hele ‘pakken’ av desinformasjon, ryktemakeri, trakassering, diskreditering og trusler. Jo mer man vet, jo kraftigere blir elementene i ‘pakken’. Oddmund Hammerstad –  ‘Oppgjør’, s. 346

Ebbe Ording i boken “Historien om Gardermoen – Et nasjonalt bedrageri”, s. 104, om de som gav ut informasjon som gikk imot det politiske fastsatte Gardermoen standpunktet som hovedflyplass: “Konsekvensene kunne være at de fikk problemer i sin stilling, eller ble fratatt oppdrag i fremtiden”.

Hva kan vi gjøre for å stoppe disse politiske korsfestelser? Vi skal ikke tillatte slik politisk forfølgelse, om det er venstre- eller høyrevridde personer det går utover. Det var slike enkeltpersoner media skulle beskytte, men istedenfor beskytter de dem som gir dem informasjon “flytende på en fjøl”, som Reiton sa det, og overgriperne.

‘Men vi bør være klar over at fascismen i vårt samfunn har mange uttrykk, og at den arter seg på mer nyansert og avdempet vis, slik vi har sett det som tilnærmet ‘normale’ politiske bevegelser. Det er elitetenkningen og mangelen på respekt for enkeltindivider som er kjennetegnene. Vi ser det sterkere uttrykt i andre vestlige land enn i vårt eget. Men det er her hos oss også. ‘./’. De etterstreber makt gjennom å skaffe seg kritisk viktig informasjon og teknologi, gjennom kontroll over viktige sentra for storkapital og finans, og gjennom bruk av villige ‘soldater’ som gjør grovarbeidet i marken.’ Oddmund Hammerstad –  ‘Oppgjør’, Etterord – s. 385

Politiske korsfestelser av de som påviser irregulariteter i maktutøvelsen. Og bakom lurer “Noen av oss har snakket sammen”, altså er alt utenfor demokratisk og parlamentarisk kontroll. Ebbe Ording anbefaler å se på personer, og ikke partier for å forstå dette, idet dette “industristrategiske” nettverk er tverrpolitisk.

Det er oftest personer som har oppdaget noe av de lukkede roms beslutninger, politiske agendaer, som blir utsatt for forfølgelser og trakasseringer, og hvor de som tar en ned ofte påberoper seg en ‘nasjonal interesse’ av å holde det skjult, men i virkeligheten har det kun personlig interesse for de som står bak i å holde disse ting skjult, fordi om det blir allment kjent ville det bevirke dette lederskapet fall.

Merk at vi tar ikke så mye stilling til hva de nedenfor nevnte har gjort eller sagt, men hvordan de er behandlet i sin kamp for oppreisning / mortifikasjon, og manglende støtte av de av samfunnets institusjoner som skulle beskytte deres rett til slik støtte og beskyttelse mot forulemping og urettmessig forfølgelse.

Hvordan sviket mot maktfordelingsprinsippet gjør at dissidenter ingen beskyttelse har eller får.
Hvordan dette kan vedvare ved hjelp av å “tie dem ihjel” av media og byråkratiet, eller trette dem ut eller blakke dem av rettsapparatet.

Det gjelder å heve blikket opp fra sin egen sak, og se den i sammenheng med andre saker, til å se helheten, som Ole Østlund sier i boken om Aleksander Kielland s. 223:
“Kunsten å isolere en ulykke, gir Thomas Mathiesen oppskriften på tåkelegging av den sanne virkelighet. Når de
fundamentale spørsmål reises, skjer det gjerne ved at forhold som tidligere ble sett isolert, istedet sees sammenheng.”

“Det er når mange mennesker ser slik helhet eller sammenheng det blir fare på ferde for virksomheten. Fordi det er farlig for en virksomhet som ønskes holdt skjult, at menneskene ser sammenheng i tingene, blir det viktig for virksomhetens representanter å pulverisere og fordreie den sammenheng som menneskene begynner å se. En av metodene er å isolere hendelsen. En annen er å ta den ut av sin rette sammenheng og forbinde den med andre hendelser. Andre metoder er å gjøre hendelsen unik eller det motsatte å gjøre den alminnelig.”

I matematikken er viktig å finne en fellesnevner, et minste felles multiplum hos dem som er tatt ned. Ser en sakene i sammenheng, istendenfor å kun fokusere på en og en sak, så ligger løsningen nær. Jeg synes det er beklagelig at alle gode krefter synes å være mest opptatt med sin egen “sak”, at de evner ikke å se helheten.

Det ser ut for meg som at alle som er tatt ned, har en slik fellesnevner. De har kommet for nær en helt spesiell konstellasjon av mennesker, som personlig samarbeider over landegrensene, om ikke offentlig samarbeid, og utenfor parlamentarisk kontroll og styring.

Dette er emner vi skal søke å opplyse om. Vi skal gå tilbake til 1945 siden det er fra dette tidspunktet fenomenet med manglende rettsikkerhet for individer oppstår.

Et knippe personer som er tatt ned/ut av politiske årsaker (kan/må dokumenteres hvordan/hvorfor/av hvem) følger av denne site.