Ikke autorisert fra “de som har snakket sammen” til å lage Oslo-avtalen. Et beleilig dødsfall.

‘heart-attacked’ ala Jorgen Holst. Norwegian Prime Minister who provided the meeting center of Oslo Accords.

Noen ønsket ikke en fredsavtale av denne sort.

Norulv Øvrebotten var Johan Jørgen Host’s personlige sekretær, og dermed bygger Arne Haugestad i boken Kappefall om Arne Treholt kanskje en bro, uten å vite det, også til Anne Orderud Paust, og Orderud saken, som var kollega av Øvrebotten, under den samme Johan Jørgen Holst. På en eller annen måte er alle som jobbet for Holst ‘satt ut av spill’, enten ved unaturlig død eller ved psykofarma.

Arne Haugestad sier i “Kappefall”, s. 90: ‘Stoltenberg (sr.) har også sitt å si om hvordan Treholt bearbeidet Johan Jørgen Holst’. Stoltenberg:
‘At Holst ble innlemmet i kretsen rundt Evensen og Treholt er å gå for langt, men de fikk ihvertfall et nært forhold’, og videre Stoltenberg; ‘Jeg tenker på den mistillit de etter hvert fikk i brede, politiske kretser før spionsaken kom opp‘.

Haugestad sier s. 88 i forbindelse med boken ‘Det Handler Om Mennesker’ (2001) av Thorvald Stoltenberg: ‘Boken gir et interessant innblikk i hvordan lederskapet og de toneangivende i AP’s utenrikspolitikk innkludert forfatteren selv, så med sterk misnøye på duoen Evensen/Treholt. Under lesing av boken ble jeg slått av at mange må ha pustet lettet ut da Treholt ble tatt og Evensens politiske synspunkter kom i miskreditt.’ .. Stoltenberg Sr.: ‘Nå ble jeg totalt utdefinert, som en person som ikke skjønte stort av virkeligheten‘ (av Evensen/Treholt, Kappefall s. 93). Må ha vært vanskelig for ham dette.

Alt kan skje, i et land hvor “I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk
epidemi etter krigen.”, sier Norulv Øvcrebotten, statssekretær for Holst og kollega av Anne Orderud Paust.

http://www.oevrebotten.com/Etblikkoverskulderen.html

Selv Henry Kissinger hadde berømmet Holst for hans evne til å tenke stort og analytisk. Han tenkte nok FOR godt denne gang, og inntok et litt for stort pro-palestinsk standpunkt i fredsforhandlingene (Osloavtalen). Det straffet seg for dem alle tre.

Øvrebotten bekrefter at Anne Orderud Paust ville vite mye som Holsts sekretær og stenograf, og at derav således er der et sterkt motiv for å ta henne ned sammen med Øvrebotten og Holst selv.