En hekseprosess for vår tid?

Av Per-Aslak Ertresvåg

Justisminister Knut Storberget skal ha ros for sin resolutte opptreden overfor politi og justismyndigheter etter de fatale rettssakene og dommene mot bl.a. Fritz Moen. En svært spesiell rettssak som for annen gang skal opp i Bergen, reiser imidlertid et ømtålig spørsmål. Er det mulig gjennom mer bevisst politiarbeid å kvalitetssikre rettsvesenets disposisjoner og ressursbruk – på forhånd?

I Bergen skal retten ta stilling til en sak som er blitt karakterisert som en ren hekseprosess, rettet mot homøopat Atle Johan Løvaas. Det er uomtvistelig at han i praksis har hjulpet og reddet tallrike pasienter fra mange kanter av landet. Et svensk vitne som kom helt fra Stockholm uttalte i retten: Som svenske er det to ting jeg misunner Norge: oljen og Atle Johan Løvaas! Første runde endte med at homøopaten i det alt vesentlig ble frikjent, bortsett fra at han ved to anledninger har behandlet noen pasienter for kikhoste, uten å ha varslet helsemyndighetene! Slik ble han dømt til 20.000 kroner i bot, subsidiært til 40 dagers fengsel.

Domfellelsen er kuriøs i seg selv. I prinsippet er kikhoste ikke-eksisterende i Norge. Vaksine mot den tidligere plagen gis i trippelvaksinen for alle barn.

Homøopat Atle Løvaas ble arrestert på sitt kontor 3. mai 2005. Samme morgen hadde politiet tatt seg inn i hans privatbolig mens ingen var hjemme og fjernet hans private pc. Fra kontoret konfiskerte de hans journaler. Selv ble han geleidet ut av to uniformerte polititjenestemenn gjennom et fullsatt venterom. På politikammeret ble han kledd naken, kroppsvisitert, (også anus!) tatt fingeravtrykk av, fotografert og plassert på glattcelle. En virkelig samfunnsfiende?

Behandlingen, ventetiden og to rettssaker har i praksis ruinert den ansette homøopaten. Det hersker stor begrepsforvirring og misforståelser som har sin årsak i forskjell mellom tradisjonell og homøopatisk medisin og diagnostikk.

Fra det etablerte helsevesens verden har det de siste årene stadig oftere blitt meldt om feilbehandlinger med dødelig utgang. Ifølge NRK (24.08. d.å) innrømmer syv av ti leger ved Haukeland Universitetssykehus «å ha feilbehandlet pasienter med alvorlig konsekvenser». Bare et par uker senere viser undersøkelser at legevakten i Oslo «slurver», at «grove feil begås» og at «liv er blitt ødelagt». Sett mot en slik bakgrunn virker rettssaken mot en homøopat som kun betjener seg av giftfrie, ufarlige medisiner, nokså konstruert. To eksempler illustrerer dette:

En 80-årig pasient fikk diagnosen «Parkinson» av leger ved Haukeland Universitetssykehus. Pasienten oppsøkte Atle Johan Løvaas som fant at lidelsen var en annen. Med homøopatiske midler ble mannen fullstendig frisk. Ikke lenge etter sto 80-åringen med «Parkinson» på en stige og malte huset sitt utvendig! Denne mannens sønn ble i sin tur sengeliggende pasient ved Haukeland. Sønnen ble fortalt at han var alvorlig syk og at han bare kunne leve videre med utlagt tarm. Han slo seg ikke til ro med diagnosen, men vendte seg til homøopaten. Med homøopatiske midler ble også han helbredet, og fant raskt veien tilbake til arbeidslivet. Johan Herman Wessel snakket en gang om «å rette baker for smed». Men statsadvokaten finner det vel ikke hensiktsmessig å rette sitt blikk mot leger ved Haukeland Universitetssykehus?

Homøopaters metode er fremfor alt positiv, dessuten giftfri: å styrke kroppens eget forsvarssystem og gjenopprette kroppens og psykens balanse. Samfunnet burde i dag sette alt inn på at tradisjonell medisin og alternative metoder samarbeidet, ikke presses til konflikt og polarisering.

Den anklagede homøopat, har en utdannelse som målt i tid ikke står tilbake for en norsk lege, fulgt opp gjennom videreutdannelse. Utdannelse i akupunktur, fysioterapi, i bioelektrisk diagnostikk og klassisk homøopati i Norge, Tyskland, England og Kina vitner om en person som tar sitt kall og sitt samfunnsansvar alvorlig. Metodene er velprøvde, utbredt og anerkjente i andre land. Saken er et skoleeksempel på feil bruk av det norske samfunnets og rettsvesenets ressurser. Hekseprosesser burde vi vel være ferdige med?

——————–

Mye av den kampen som jeg som alternativ terapeut opp gjennom årene har måttet gjennomgå, med våre myndigheter, har gjort til at jeg har lært meg å være på vakt mot maktpersoner og sterke krefter – som pga. visse økonomiske motiver, ikke vil at verden skal forandres og forbedres. Spesielt er jeg
opptatt av at økonomiske interesser, i vår tid og vår verden, som stadig er blitt sterkere og demonstrerer en makt som er skremmende. Spesielt innen helse og farmasøytisk industri, fins der krefter som er store som dinosaurer – og som er villig til å trampe deg ned, hvis du bare er truende nok for deres interesser. Dette er meg bevisst – rent ut sagt daglig.

Jeg skal ikke trette leserne med de utallige gangene jeg er blitt anmeldt til helsemyndigheter, for ulike små tåpelige overtramp, som ikke tolerertes – og som ikke passet inn i det rådende helsesystemet. Jeg kan bare nevne at da jeg begynte med massajeteknikken dengang på 70-tallet som altså heter
Akupunkt-Massasje etter Willy Penzels metode – ja så ble jeg også da anmeldt til Helsedirektoratet og innkalt til Fysioterapiforbundet i Aust-Agder – og utskjelt som kvakksalver av mine egne kolleger – i det herrens år 1977. I dag fins der ca. tretten tusen institusjoner, over hele verden, som arbeider etter Penzels metode. Jeg var bare den første i Norge og det ble ikke tolerert. Jeg er – tro det eller ei – nå fratatt retten til å kalle meg for fysioterapeut, fordi jeg nå arbeider med klinisk homøopati. Storebror følger med.

I Norge setter man den Kongelige Alminnelige Gjennomsnittlighet i høysetet og er tilfreds med det. Derfor skulle jeg måtte oppleve en del omkamp med helsemyndighetene igjen, da jeg 25 år senere skulle starte opp med denne ny alternativ behandlingsmetoden.

Ja verre kjetteri og kvakksalveri, hadde de rettroende aldri hørt om. Dette måtte jo landsforvises – både sett fra skolemedisinens hold – og sannelig min hatt også sett fra klassiske homøopaters ståsted. Enhver som føler seg truet, vil naturligvis forsvare sine posisjoner og rakke ned på den nyankomne. Det er jo alltid slik, at når en av spikrene i spikermatten står høyere opp enn alle de andre – så er den først hammeren treffer – det er den som stikker høyest opp.

Alt jeg ønsker er arbeidsro – og å få lov til å hjelpe og kurere mine pasienter. Det er det hele. Slik mine kolleger i andre land – både homøopater og sågar også leger i Tyskland og andre land gjør – med samme metode.

Rent politisk, har jeg sikkert stemt på alle de partier som finnes i norsk politikk, unntatt Kristelig Folkeparti. Jeg har vært en lunken gjennomsnittsborger, rent politisk, med liten forståelse av det som
foregår på baksiden av det teppet, som tv. og avisene presenenterer for oss – og som Eliten velger å holde hemmelig for den gemene hop.

Imidlertid har jeg de siste 8 – 10 årene, lest og abonnert på et magasin som heter Nexus Magazine. Det er et australsk blad, som skriver om alt annet enn det som de såkate vanlige mediene skriver om. Her er temaene om medisinske forskningsprosjekter, som er holdt hemmelige. Her skrives det om UFOer og hemmelige amerikanske dekkoperasjoner. Her skrives det om tekniske landevinninger, som sterke økonomiske krefter, ikke vil at verden skal få vite noe om. Eller om ulykker som er hendt, som på død og liv må holdes hemmelige helt til topps på regjeringsplan – fordi det tjener visse interesser å holde munn.

Ordet konspirasjoner, snek seg stadig mer inn i mitt vokubolar. Og langsom begynte jeg å forstå, at min intuetive følelse av at vi stadig blir holdt for narr – er en realitet så sterk og virkelig – at den slett ikke lenger lot seg gjøre å holde tilbake. Jeg ble etterhvert en fandenivoldsk konspirasjonsjeger – som ønsket å få svar på hvorfor det alltid var slik, at når vi bare så vidt fikk avslørt små fraksjoner av en sak i mediene – ja så plutselig ble samme mediene stille som østers. Hvorfor var det alltid slik?

Min langsomt oppvåknende prosess på 90-tallet, kulminerte, da jeg deltok for første gang på en NEXUS KONFERANSE i Amsterdam. i 2003.

Der holdt ti ulike forskere, fra ulike land og faggrupper, foredrag om forskjellige tema, som ikke helt tåler vitenskapens dagslys. Det kunne være om forbudte arkeologiske funn, som ble hemmeligholdt. Det kunne være forskere som gikk på tvers av vedtatte sannheter, som for eks. mot darvinismen og/eller
at vår planet kanskje er hul innvendig – og andre merkelige fenomener.

Jeg er som kjent født i motvektens tegn og elsker det som ikke hører til det oppleste og vedtatte, både innen medisin, vitenskap, historie og politikk. Hvis ti mann er enige om en sak – og en mann argumenterer imot de ti – da hører jeg intuitivt alltid først på den ene, som går imot alle de andre. Da
jeg var ung, gikk jeg ganske mye for meg selv og var vel en ensom ulv på mange måter. Skoleflink var jeg aldri. Det gikk heller måtelig på skolen.

På Nexus-konferansen, dukket det nærmest en bok opp i hendene mine, som het Alice in Wonderland av David Icke. Jeg sto foran et langt bord med hundrevis av bøker og en engelskmann bak ryggen min, pekte på boken til Icke – og sa til en venn av seg at den boken der var den mest fantstiske
boken han hadde lest i sitt liv. Jeg tok intuitivt tak i boken og sikret meg et eksemplar.

Denne boken ble helt skjellsettende for meg og ga meg et svar på så mye at det var som en lys som lyste opp og jeg ble plutselig klar over hvilke krefter det er som styrer denne verden. Boken handlet om 11. september, var skrevet året etter terrorangrepet – og konkluderte med at det var Bush og
amerikanerne selv, som hadde utført udåden. Jeg hev meg dermed over alle de åtte ti andre bøkene som David Icke hadde skrevet, forut for denne – og opplevde en oppvåkning, som ganske enkelt var helt eksepsjonell. Det lignet litt på det som religiøse troende sier de opplever – når de ser lyset. Jeg
så sannelig lyset – men dessverre var dette et lys, som ikke verken var lystelig eller koselig. Siden har jeg lest ca. femti bøker av andre forfattere – som alle skriver om forskjellige konspirasjoner og om ulike
tema innen samme genre. Det har sannelig gått unna som et kostespinneri.

Det handler om den verdenseliten som styrer alle land – i sær USA og England og som til alle tider har regjert oss gjennom sine kongehus og presidenter, nær sagt planeten rundt. De har lurt oss inn i kriger for sin egen økonomiske profitts skyld – og har alltid sørget for å støtte begge sider av alle konflikter, både med våpen og penger – og har alltid sørget for å arrangere slike uhell som 11. september – og/eller sette fyr på Roma – eller en Riksdagsbrann i Berlin – eller et angrep på Pearl Harbour – ene og alene for å lure folket til å tro at dette er noe som bare skjer som en naturlov – og som vi må gjøre noe med. “Dette kan vi ikke tolerere – dette må vi starte en krig for å få slutt på”.

Derfor er jeg kommet dit jeg er i dag. Jeg er for lengst sluttet å tro på julenissen med andre ord -  og jeg er for lengst sluttet å tro på disse sleipe maktmenneskene, som smiler til oss på fjernsynsskjermen og som forteller oss at de er “kristne eller religiøse” – og at de vil styre verden mot fred og fordragelighet.  Spesielt ikke hvis de er amerikanske presidenter. Da tror jeg tror ikke en “damned shit” – på noen politiske partier – verken de røde eller de blå – uansett hvilken farge de måtte ha i sine faner og bannere.

Alle politiske fraksjoner på begge sider av den tradisjonelle politiske høyre/venstre-aksen – kan for meg være like store kjeltringer og forbrytere – ledet an av et hemmelig broderskap – på baksiden av tjukke gardiner og fortepper. Det er slutt på naiviteten for min det. Dertil vet jeg for mye.

Dette er blitt for meg en livsoppgave – å fortelle andre mennesker om. Jeg hadde i ungdommen en liten drøm om å bli journalist – men ble det heldigvis aldri. Takker universet for det – da hadde jeg nok vært like hjernevasket – som alle journalister ellers er, med få unntak.

Heldigvis er Internett kommet inn i bildet og gjør det mulig å trykke artikler, som det før var umulig å få på trykk ellers i noen andre av landets aviser, både pga. plassmangel og politisk ukorrekthet – og for sine oppsiktsvekkende utradisjonelle meneingers skyld. Jeg har lært meg alt om avissensur i dette landet. Tro bare ikke at vi har en fri presse i Norge!

Internett har med andre ord gjort oss fri. Plutselig kan vi lese forfattere som har egne nettsider og som har kilometervis av litteratur – som ellers ville ha havnet på bålet – både hos Hitler og på andre siden av Atlanteren.

Det er sjelden jeg siterer Bibelen, men gjør det likevel – og sier på samme måte som David Icke har gjort i en av sine boktitler;… “og sannheten skal gjøre deg fri”.  Ja sannheten er det eneste som kan frigjøre oss fra det slaveri av løgn og bedrag – som vi daglig utsettes for gjennom mediene – og
som hjernevasker oss hver eneste dag. Det å avsløre løgn og usannheter, er alltid av en positiv karakter, uansett hvor grov løgnene er.

Jeg vil avslutte her med disse ordene: “To heal a situation, it must first be exposed. Once exposed, it must be healed.”  (For å helbrede en situasjon må man først få den frem i lyset. Når den først er eksponert, kan den helbredes).

Atle Johan Løvaas
http://atle.alternativkanalen.com