Advokat Marius Reikerås sin sak er en blåkopi av saken mot Herman Berge noen år tidligere. Han har i skrivende stund mistet advokatbevillingen.

Marius Reikerås representerer Nordsjødykkerne som sitter på mulige erstatningskrav mot Staten på flere hundre millioner kroner. Statens eiere, det skjulte klandestine nettverk som har hatt makten (og æren – som egentlig de stjal fra krigseilerne også i tillegg til hyrene deres) etter krigen i vårt land, ønsker ikke at Nordsjødykkerne skal få disse penger, – som de regner for sine, siden de skal investeres i DERES saker, og ikke spres ut til de menige nordmenn i utrengsmål.

I 2008 hadde Marius med suksess fått saken med Nordsjødykkerne til førsteinstans; Oslo Tingrett. Systemet synes ikke om å få den lenger opp i rettssystemet.

De 19 nordsjødykkerne i Nordsjødykker Alliansen (NSDA) tapte saken mot den norske stat i dom avsagt 9. september 2008. Ikke ble det dømt for menneskerettighetsbrudd. Ikke ble det gitt erstatning. Saken ble for vanskelig for Oslo Tingrett som mente at Høyesterett måtte avgjøre om Staten kunne gjøres objektiv ansvarlig.

Advokat Marius Reikerås jobber mot alle odds i denne saken, idet Staten underslår dokumenter, så det blir en nesten umulig oppgave. Med hans egne ord: ‘Jeg begynte å jobbe med dykkersaken i juni 2006 og siden har denne tatt mesteparten av min tid. For meg har det vært et enormt privilegium å få være med dykkerne å få jobbe med dykkersaken.

Som menneskerettsadvokat er det ingen saker som er viktigere enn denne. Det gjelder på alle plan. Når jeg er ferdig med dykkersaken, kan det godt være at jeg ikke lengre har noen motivasjon for å jobbe som advokat.

Jeg har snakket med Tom og Guttorm nærmest daglig siden 2006 og for meg fremstår disse som to helt enestående personer som aldri kommer til å gi opp før anstendigheten har seiret. Det gjør forresten mange andre involverte i dykkersaken også. Når en har slike personer som går foran, så gir det signaler til resten om at dette skal vi lykkes med.

De har, tross helt minimalt med ressurser og med maksimalt av trakassering og hindringer, ført en kamp som gjør at jeg vil si at vi aldri har vært nærmere et gjennombrudd i dykkersaken enn hva vi er i dag. ‘

Den 3. januar skrev Dagbladets utmerkede og idealistiske journalist, Gunnar Ringheim en leder på side 3 om ‘ Den norske skammen’. Her skriver ham blant annet: ‘Politikerne står i ei dyp tillitskrise overfor pionerdykkerne, som opplever at Stortinget sendte regjeringsadvokaten på dem i retten med ubegrensede midler og vide fullmakter til å obstruere og trakassere. Selv måtte dykkerne låne penger til fly og tog for å følge sin egen rettssak. De sov på flatseng under den 13 uker lange maratonrettssaken fordi uføretrygden ikke rakk til hotellovernatting. Og fordi rettsprinsippene ikke rakk til husly for langveisfarende saksøkere med traumatiske helseskader.‘

‘Dette setter ting i perspektiv og forteller oss om en rettsstat som ikke yter rettferdighet for de som ikke er bemidlet eller har ressurser, sier Reikerås.

Like etter at Nordsjødykkersaken var over i september 2008. satte nettverket igang sitt apparat:

• Fraværsdom av det statlige forliksråd hvor Reikerås er gjort fullstendig rettsløs og ikke minst fullstendig uvitende med et totalkrav på rundt 1,4 millioner kroner. Det konstateres siden at Forliksrådet i Bergen som domsorgan, gjennom betydelig påvirkning av advokat Wesenberg, har begått noe av det groveste overtrampet mot en enkeltperson som noen gang er gjort. Det fantastiske er at tilsvar var selvsagt inngitt, og saken ble av partene hevet, men til tross for dette avsier Forliksrådet uteblivelsesdom (?). Det er nettopp fordi Marius tidligere har opplevd særdeles mangelfull behandling i Forliksrådet at han selvsagt sørget for å få kopi av kvittering for at tilsvar var gitt innen den 18.3.08, samme dato hvor saken også ble hevet. At Egil Anfindsen trakk denne saken, er også bekreftet mottatt av Namsfogden hvor det viser seg at også denne tilbaketrekkingen er mottatt den 10. juni 2008 :

1. Det vises om dette til tilleggsanmeldelse av 18.6.08 fra Wesenberg hvor han skriver på side 2 4, avsnitt:
   ‘Ved fornyet henvendelse til forliksrådet har jeg nå fått bekreftet at forliksrådet mottok erklæring fra Egil Anfindsen den 10. juni d.å.‘
2. Det utrolige, er altså at advokat Wesenberg sitter med bekreftelsen på at Egil Anfindsen trakk forliksklagen tilbake også i juni måned og som vitterlig er mottatt av Namsfogden i Bergen. Videre er det altå slik at Wesenberg selv bekrefter at forliksrådet mottok tilbaketrekkingserklæringen av 10. juni og at han har hatt kontakt med Forliksrådet etter denne datoen..
3. Når dette sees i sammenheng med at Wesenberg selv anmoder om at fraværsdom avsies så raskt som mulig, tror kan en knapt tro det en leser.
4. Det er således altså slik at Forliksrådet har vært fullt ut klar over at klagen var trukket tilbake og dette er bekreftet mottatt hos Namsfogden den 10.06.08. Så viser det seg altså at Wesenberg har hatt en eller flere samtaler med en eller annen ansatt hos Forliksrådet og anmodet om at det avises uteblivelsesdom til tross for at saken er hevet. Det er jo helt på det rene at Forliksrådet også avsier slik avgjørelse rett i etterkant, og fullstendig bak domfeltes rygg. Hvordan dette kan være mulig, er ikke til å fatte. At dette skjer i Norge er ikke til å tro og det må sies å være svært alvorlig.
5. Som ikke dette er nok, sender så Wesenberg et brev til Marius primo oktober hvor han truer med å begjære utlegg i hans families eiendeler med hjemmel i den avsagte uteblivelsesavgjørelsen. En kan jo bare forestille seg hvordan familien reagerer når noen kommer hjem og forteller at Wesenberg har truet med utleggsbegjæring i våre felles eiendeler med støtte i en uteblivelsesavgjørelse der det er helt tydelig at alt har skjedd bak hans rygg og hvor Wesenberg selv har hatt samtaler og påvirket representanter for Forliksrådet til å avsi denne uteblivelsesavgjørelsen på tross av at Forliksrådet vet saken er hevet og trukket ikke bare en, men to ganger.
6. Så fortsetter den utrolige historien hvor han den 9.12.08 mottar brev fra brev fra den SAMME Namsfogden i Bergen hvor iverksettelsene av truslene til Wesenberg nå er blitt en realitet ved at det skal avholdes utleggsforretning hos Namsfogden den 5.1.09.

• Advarsel fra Advokatbevillingsnemden (statlige Tilsynsrådet) fordi han ikke hadde mulighet til å ferdigstille regnskapet så lenge dykkersaken pågikk (var bare snakk om en måneds tid utsettelse). Det hele begynte med at han skrev et brev til Tilsynsrådet den 18. mars, hvor det gjordes klart at det ville være umulig å få regnskapet klart innen 1.april på grunn av alt arbeide med dykkersaken. En stund etter dette, fikk han det første av to svært fiendtlige brev fra Tilsynsrådet. Formen opplevdes som svært truende og i det første brevet, fikk han klar beskjed om at siden regnskapet var forsinket, så ville tilsynsrådet oversende saken til advokatbevillingsnemnden med anbefaling om å frata han bevillingen. Det ble så skrevet tilbake og sa at han for lenge siden hadde gjort Tilsynsrådet oppmerksom på at det var umulig å ferdigstille regnskapet til 1.4.08 og at både hans kollega og han selv var fysisk og psykisk utslitt som følge av et enormt arbeidspress det seneste året. Samtidig ga han også beskjed om at regnskapet ligger hos revisor og var klart innen utgangen av juni som er fristen etter regnskapsloven. Den 27.6. ble regnskapet innsendt og revisorgodkjent uten anmerkninger.

• Fullt bokettersyn fra det statlige tilsynsråd uten informasjon om noe som helst av rettigheter. Må avlegge rapport for når han avvikler sommerferien. Tilsynsrådets egen revisor, Svein Erik Stiansen, ringer og sier at han vil komme dagen etter for å avholde bokettersyn. Altså en dags varsel, uten at Marius Reikerås skal få tid til å sette seg inn i hvilke rettigheter han har i forbindelse med blant annet det faktum at et advokatkontor håndterer taushetsbelagt og sensitiv informasjon. Tonen fra revisor opplevdes som til dels svært amper. Marius Reikerås svarer at det ikke lar seg gjøre å avholde et tilsyn med bare timers varsel.
  Samme dag sender så revisor Stiansen en e-post til Marius med følgende ordlyd:
  ‘For ordens skyld ber jeg deg vennligst sende meg en skriftlig beskjed om at du starter ferien i morgen onsdag 25. juni.‘.
  ‘Jeg må altså rapportere til Tilsynsrådet og revisor Stiansen om når jeg skal starte min ferie. Det hele virker helt surrealistisk.‘, sier Mrius Reikerås.
  ‘Fra torsdag den 25.9.08 begynner en nærmest vanvittig trakasseringsprosess fra Stiansen, hvor Stiansen direkte trakasserer med å sende en rekke e-poster i helgene‘.03.10.08 Kl 17.49
  10.10.08 kl 18.25
  04.11.08 kl 06.04 (bare noen timer før Reikerås skal stå i høyesterett og føre sin prøvesak)

• Flere politianmeldelser fra Wesenberg på vegne av en ‘klient’, som påstod at han hadde overtatt en av Reikerås’ klienter, men som ikke var tilfelle. I desember 2008, fikk så Reikerås den siste utleggsbegjæring fra namsfogden og totalt sett har så advokat Wesenberg med hjemmel i denne uteblivelsesavgjørelsen, som han fritt har fått diktere, forlangt utlegg på ca 1,5 millioner i Reikerås families eiendeler og hvor det så tidlig som 22.desember 2008 skal avholdes den første av tre utleggsforretninger. Det er således overveldende bevis for at Wesenberg forsøker og også påvirke namsfogden til å ta utlegg i advokat Reikerås families eiendeler på tross av at han ikke bare har vært i ond tro, han har også diktert hele uteblivelsesavgjørelsen. Dette er et grovt forsøk på bedrageri, i tillegg til det straffbare som ligger i å påvirke et offentlig organ. Følgende kan oppsummeres slik:

1. Det er betydelige bevis og hevet over enhver tvil at Wesenberg har påvirket forliksrådet til å avsi en uteblivelsesdom mot meg på nærmere 1,5 millioner kroner.
2. – Alt er gjort bak hans rygg og kunnskap, og på kontradiksjonsmuligheter eksisterer ikke.

• Strøk på prøvesak for Høyesterett, selv om saken ble vunnet. I ettertid fant en ut at den ene dommeren, Kirsti Coward, er samboer med regjeringsadvokaten, Svein Fagernes. Fagernes er altså sjefen til Reusch og Sending som er prosessfullmektiger i ‘dykkersaken’.

• Blitt ilagt renter på nærmere 50.000 kroner og et totalt restskatt på nærmere 800.000 som skatt i relasjon til arbeidet med dykkersaken til tross for at han ikke har mottatt lønn for dykkersaken ennå.

• I tillegg blir han ‘bombandert’ med statlige trusler om inkasso.

• I tillegg kommer statlige momskrav med mer for samme ikke forfalte fremtidige inntekter.

Full pakke av hva Herman Berge kalle PSYOP nervekrig operasjoner. Som altså går på å psyke en ut, angrep fra alle kanter samtidig. Dette er spesielt vanskelig å oppleve for de som ikke forstår eller vet hva de står ovenfor og hvorfor. Vet en DET, så går alt så mye bedre. I ettertid har det også vist seg at advokat Wesenberg og Tilsynsrådet har hatt mye korrespondanse bak Reikerås sin rygg, da sannsynligvis for å koordinere PSYOP nervekrig operasjonen.

Noe av det verste med dette, er at Marius Reikerås har dokumentasjon på samarbeidet mellom Wesenberg og Tilsynsrådet/ Stiansen, uten at offeret deres får vite noen ting. I det hele tatt så er dette pill råttent, hvis formål utelukkende er å knekke Marius Reikerås med en langvarig psykisk trakassering.

Marius Reikerås sier videre i en email til undertegnede den 5. Januar 2009:
‘Mitt lille firma har som klar målsetting å kjempe for den lille mot den store og det har jeg vel etter hvert fått et navn for. Det å kjempe mot staten vet vi alle i utgangspunktet er en meget krevende jobb, hvor ressursene er svært skjeve. Vi vet også gjennom blant annet dykkersaken, at staten er villig til å ta i bruk alle nødvendige hjelpemidler for å hindre at sannheten kommer frem.

Til tross for alle forsøk fra statlig side på å motarbeide oss, lot vi oss heldigvis ikke kneble og det liker selvsagt ikke staten. Og det er det jeg bokstavlig talt føler på kroppen nå. Jeg opplever at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet virkelig har satt i gang en omfattende og langvarende trakasseringsprosess for å få psyke meg ned og få meg fjernet. Mitt tips er at de forsøker å frata meg bevillingen i løpet av dette halvår.‘

Reikerås sier videre i en email den 26.01.2009:
‘Dykkersaken har nesten kostet meg helsa, ikke bare på grunn av all jobbingen, men mest fordi jeg er blitt kjeppjaget av Det statlige tilsynsrådet i lang tid nå. Grunnen er selvsagt at de ønsker å psyke meg ned å ta fra meg bevillingen, slik at jeg ikke lengre kan jobbe med dykkersaken. Jeg har med hjelp av andre gått Tilsynsrådet og herrene Bruusgaard og Stiansen i sømmene. Og det er ikke pent det vi har funnet. Gå inn på rettsnorge.no og les om disse to som har trakassert meg på det groveste i godt over ett halv år. Med andre ord begynte trakasseringen rett etter at vi var ferdig med dykkersaken i Oslo tingsrett. Neppe tilfeldig.‘

Han forsetter med godt mot for utsiktene i 2009:
‘Vi kan ikke lengre sitte og se på at mennesker blir behandlet på denne måten av verdens rikeste land. Det gjelder så mange andre også. Det være seg FN- veteranen, krigsbarn, barnehjemsbarn, sjøfolk, vaksineofre m.fl blir behandlet på denne måten av en Ap- regjering som nærmest later som om de ikke finnes. Det er tydelig at intet er lært i forhold til hvordan vi behandlet krigsseilerne. I helgen leste jeg i VG at en døende og nå død kreftpasient fikk avkortet erstatningen sin fra 900 000 til 180 000 fra staten fordi han skulle dø. Når slikt skjer, er det på tide å si stopp.

Kommer jeg meg gjennom denne kneika skal jeg love at jeg vil være mer motivert enn noen gang for å fortsette å jobbe for rettferdigheten.‘
Sitat slutt.

For å komme for nært denne sannhet, om hvem som besitter vårt statsapparat, og hvem som profitter på oss, ble Synnøve tatt ut, og likeledes har Berge og Reikerås kommet litt for mye inn på deres historiske enemerker; nemlig monopolet på å forsyne seg av den fullstappede norske statskasse. Så de må ‘tas ut’. De vil ikke dele nei.