Alt kan skje, ‘I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen‘, sier sjefsredaktør Norulv Øvrebotten, statssekretær for Johan Jørgen Holst og kollega av Anne Orderud Paust. http://www.oevrebotten.com/Etblikkoverskulderen.html

Norulv Øvrebotten som selv ble tatt ut av ‘kretsen’ rundt Jens Christian Hauge. Vi kjenner til hvordan JCH deltok aktivt i å skaffe Israelerne tungtvann på 50-60 tallet, og dermed indirekte atomvåpen. Hvem underla han og hans ‘krets’ seg etter andre verdenskrig? Qui bono? Hvem startet krigen, og hvem tjente mest på den? Hauge’s makker Haakon Lie har bekreftet at deres jobb var å skape ‘Det Nye Jerusalem’.

Johan Jørgen Holst som ble ‘rammet’ av hjerneslag, etter en flytur (kjemikaliene de bruker virker best i tynne luftlag). Han ble vel litt for egenrådig og palestinavennlig.

Anne Orderud Paust; Øvrebottens kollega, tatt ut i et plott vi må til kriminallitteraturens øverste skikt på verdensbasis for å finne maken til. Hvorfor var de så farlig for noen disse tre; Holst, Paust og Øvrebotten?

Og et drap som Per & Veronica Orderud fikk skylden for?

———————-

De mange ubesvarte spørsmålene

Hvem utførte drapene?

Hva vet vi om Anne Orderud Paust som er hovedmålet?

Hvorfor utelukket lensmannskontoret på Sørum alle andre teorier enn gårdstvistteorien allerede et par dager etter drapene?

Hvorfor gjemte Kristin våpnene på låven og sa til broren at de skulle til en torpedo, dersom Veronica og Per var oppdragsgiverne for våpenbestillingen?

Hvordan kunne Per Orderud bestille spesialvåpen når han ikke har peiling på våpen?

Og hvis Per og Veronica skulle ha vært med på drapsplanlegging, slik Kristin hevder, hvorfor skaffet de seg ikke et alibi, annet enn å fortelle at de sov hjemme?

Veronica har forklart at hun løp skremt ut av huset etter vådeskuddet, og dette bekreftes av Lars og Per. Var dette en naturlig reaksjon dersom det virkelig var hun og Per som hadde bestilt våpenet, slik Kristin hevder?

Dersom vådeskuddet gikk av under en drapsplanlegging, slik Kristin hevder, hvorfor kvittet ikke Per og Veronica seg med bordet med kulemerket, samt bilderammen og bildeglasset som var knust av kula?

Dagboknotatene til Veronica har også blitt viet mye oppmerksomhet av aktoratet/påtalemyndigheten. Men, hvis Veronicas anstrengte forhold til svigerfaren hadde munnet ut i drapsplanlegging, hvorfor kvittet hun seg ikke med dagbøkene?

Hvor er Anne Orderud Pausts 7. sans fra 1999 som ble funnet i veska av politiet?

Hvem ringte inn 180-samtalen som varslet at Anne O. Paust skulle tas av dage, og hvorfor gikk det så lang tid før 180-samtalen ble offentliggjort?

Hvorfor ble ikke bilsporet, som ble meldt til politiet, sikret?
(Mye tyder på at bilsporet kan være avsatt av gjerningspersonene.)

Hvorfor uttrykte en rekke vitner frykt for represalier under rettssaken?
Skulle gårdbrukeren og veterinærstudenten ha stått bak disse represaliene, og truet personer fra det kriminelle miljøet?

Hvorfor endret mange vitner sin forklaring under rettssaken?

Hvordan kan dommerne være så skråsikre, og hvorfor kom ikke tvilen de tiltalte til gode?

Hvorfor avviste rettens formann konsekvent under hele rettssaken å høre om gårdstvisten da forsvarerne ville inn på dette temaet, da de senere brukte den som motiv i domsavsigelsen?

Hvorfor avviste rettens formann konsekvent temaer som berørte politiets etterforkning under rettssaken? Begrunnelsen var at han ikke skulle dele ut karakterer til politiet, noe han nettopp gjorde i domsavsigelsen.

Hvorfor ble Cato Schiøtz og Frode Sullands prosedyrer overhodet ikke referert i dommen?

En håndfull kriminelle har tatt kontakt med familiemedlemmer og fortalt at de vet at Per og Veronica er uskyldige. Hva er det disse personene vet som politiet ikke har greid å finne ut?

Politiets teori

Teori om hva som har skjedd ifølge Sørum lensmannskontor:
Motiv: Gårdstvisten mellom Kristian Orderud og Per Kristian Orderud.
Våpen bestilt av Per og Veronica Orderud,fremskaffet av Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød.

Er gårdstvisten som motiv logisk?

Orderud gård er en odelsgård som går gjennom slekten til den som har odel på gården ifølge odelsloven, i dette tilfellet: Per Orderud.

Gården overdras ved et skjøte. Det finnes et skjøte fra 1996 undertegnet av Kristian Orderud som overdrar gården til Per. Skjøtet som beviser eierskapet er ekte, noe som også er bekreftet av skrift-eksperter. Per Orderud har etter avtale med faren ført gården på sin selvangivelse siden 1996.

Så til de mye omtalte kjøpekontraktene:
Kjøpekontrakten er underordnet skjøtet og omhandler betingelsene og til hvilken pris overdragelsen skal skje. Det var spesielt kjøpesummen Per Orderud og Kristian Orderud ikke ble enige om, og som er gårdstvistens kjerne.

Det finnes flere kjøpekontrakter for Orderud gård, hvorav en er falsk.
Men det er “et hav” i mellom det å forfalske en underskrift til det å medvirke til trippeldrap.

Tre kontrakter med ulike kjøpesummer er underskrevet av både far og sønn. Fordi Kristian Orderud ombestemmer seg og ønsker å høyne beløpet, hvilket Per samtykker i, øker kjøpesummen to ganger, fra kr 900.000,-, til 1.200.000,- og .til kr 1.500.000,-. Dette viser at Per hele tiden strekker seg i farens favør.

I forbindelse med Kværnerutbygging/-utvidelse tror Kristian Orderud at deler av jordet vil bli mye verdt. Dette området er båndlagt til jordbruksformål og ville derfor aldri utløst den verdien som Kristian trodde.

Per var også, som bønder flest, lite interessert i å fradele områder som tilhørte gården.

Kristian Orderud tegner nå en urådighetserklæring. Det blir rettssak mellom Per og Kristian Orderud, som Per vinner. Kristian Orderud anker.

Mot forlik og fred

Etter Per Pausts død, 6. mai 1999, kontaktet advokaten til Kristian Orderud advokaten til Per for forliksforhandlinger og de har flere samtaler i løpet av mai. Man ønsket forlik og fred i familien.

Den 21. mai 1999 meddeler advokat Rolf B. Nybakk Per Orderud per telefon at forliket var i havn, og at det kun gjensto kosmetiske justeringer. Advokat Nybakk sier at Per kan tenke over det i helga, hvilket Per sier at han ikke trenger. Per og Veronica uttrykker glede over at det går mot forlik og fred i familien.

Sorenskriver Vedde som på den tid hadde kontorfellesskap med advokat Nybakk bekreftet i retten at Nybakk gledesstrålende hadde fortalt ham om forliket.

Status per 21.05.1999 er at gårdstvisten er løst.

Vi er sikre på at gårdstvisten kun er et vikarierende motiv og at det er langt mer alvorlige saker som ligger til grunn for disse henrettelsene.

For oss som kjenner Per og Veronica virker det meningsløst
at de skulle ha medvirket til å drepe Pers egen mor (som Per var svært glad i), far og søster.

Både far og sønn har bevist at de ønsket å løse tvisten ved forhandlinger og rettens vei.Ingen av dem kan heller betraktes som voldelige personer, selv om de var/er litt stae.

Hvor logisk blir ekteparet Pausts politibeskyttelse og rømming fra landet sammenholdt med gårdstvisten? Hvis Per Paust og Anne Orderud Paust virkelig flyktet fra Per og Veronica, hvorfor sender da Anne brev til sin bror Per Orderud da de var kommet til USA?

Vi mener at gårdstvisten mer har rotet til saken enn å oppklare den.

Tre uoppklarte saker

Ett overfall og to attentatforsøk var uoppklarte av Oslo politikammer.
Man kan spørre seg hvorfor? Vi er av den mening at drapene, overfall og to attentatforsøk har en sammenheng. Målet var utvilsomt Anne O. Paust og Per Paust.

Attentatene har vært en hodepine for påtalemyndigheten. Først høsten 1999 etter sterkt påtrykk fra advokatene til Per og Veronica ble dokumentene om attentatforsøkene oversendt fra Oslo politikammer til Sørum lensmannskontor. Dvs. først etter tre måneders etterforskning av trippeldrapssaken.

Hvorfor har politiet vist så liten interesse for attentatforsøkene?
Per og Veronica Orderud har aldri vært mistenkt for overfall og attentatforsøk, verken av Anne og Per Paust, eller av politiet.

Etter attentatforsøkene ringte Anne til Per Orderud for å fortelle at det stod bra til med henne og ektemannen. Dette ville vært helt utenkelig hvis det virkelig var broren hun fryktet.

I retten fikk vi høre at verken Anne eller Veronica var særlig aktive i gårdstvisten. Temperaturen og utviklingen i gårdskonflikten passer ikke inn med attentatene.

Ved det første attentatet har Per nettopp vunnet saken mot faren, og da det andre attentatet fant sted, hadde aldri Per og Veronica møtt Lars Grønnerød, noe sistnevnte bekrefter. (Lars Grønnerød var tiltalt for bombeattentatet, men tiltalen ble trukket tilbake under rettssaken.)

Veronicas intelligens

En annen ting som kan nevnes, er den fleksible størrelsen på Veronicas intelligens. Veronicas intelligens forklarer tydeligvis det meste for Sørum lensmannskontor. (En så intelligent person vil ikke ha problemer med å ikke legge igjen bevis osv.).

Vil en person med en slikt intelligens velge en melkebonde for penger? Skulle tro en sånn smart oslojente visste om steder hvor det vanker litt rikere karer enn på Sørums bondegårder…

Hun har heller ikke tidligere hatt befatning med noen form for kriminell aktivitet.

Ifølge politiet på Sørum har hun en kvelds opplæring med Kristin og Lars.

Dette gigantiske intellektet ser heller ikke ut til å ha fått med seg at Per i hovedsak arver jord som det ikke går an å selge. Hva er Veronicas plan her da? Dyrke seg rik på den nye jordlappen?

Vi som kjenner Per og Veronica vet at de ikke er særlig opptatt av materielle goder. Hvis de hadde vært det, ville neppe den tyve år gamle sofaen fortsatt stått i stua, og de to gamle bilene ville vært skiftet ut for flere år siden, bare for å nevne noe.

Dersom en antar at motivet holder, og at Per og Veronica ville ta livet av Kristian, ville ikke den naturlige måten å ta livet av en 81 år gammel mann med kreft bare være å vente litt?

Anne fryktet at faren ville ta sin død av en rettssak, slik hun antydet i sitt udaterte notat hvor hun skrev at “En rettsak kan føre både til tap av menneskeliv og en økonomisk skittentøyvask som ingen av partene kan leve med”. Og hvorfor drepe to andre personer som du er glad i?

Anne fortalte også til Per Orderud at hun var redd for noe. Men hun ville ikke røpe hvem eller hva hun var redd for.

Kristian Orderud sa i et avisinnlegg etter det andre attentatforsøket: “Noen er ute etter Anne!”

Anne var så redd at hun søkte om politibeskyttelse igjen åtte uker før drapet, men det ble avslag.

Anne Orderud bar kniv i veska. Det var også Anne som fikk de fleste kulene. Ifølge politiet på Sørum er dette kun tilfeldigheter!

Noe annet vi fant svært rart her var at det allerede to dager etter drapet ble insinuert i avisen, (kilden: lensmannskontoret på Sørum), at Per var selve drapsmannen. Før politiets etterforskning var i gang var altså gåten løst!!

Det er nok ikke bra å la et lensmannskontor i en bygd hvor “alle kjenner alle” etterforske en vrien drapsak mens hele Norges befolkning venter i spenning på om de klarer å finne en drapsmann. En skal ikke utelukke at Sørum lensmannskontor verken har kompetanse
eller erfaring som tilsier at dette er sak de klarer å løse.

Frykten for justismord

Det lille mindretallet som har uttalt seg hyppig i media representerer kun noen få familiemedlemmer. De aller fleste i familien støtter Per og Veronica Orderud og vi har hatt tett kontakt hele veien.

Fram til dommen i herredsretten valgte vi å holde en lav medieprofil. Når vi nå ser resultatet, tar vi sterk selvkritikk.

Media har fremstilt saken utfra de kildene som har valgt å uttale seg, nemlig politiet og det mikroskopiske mindretallet i familien som dømte Per og Veronica fra dag en.

Vi mente at saken skulle føres i retten og at Per og Veronica ville få en rettferdig dom. Vi trodde det var umulig å bli dømt for medvirkning til drap uten håndfaste bevis.

Det har vært en enorm påkjenning å lese mye av det som har vært presentert i media som sannhet og ren underholdning i løpet av to år.
Vi kjenner oss ikke igjen i bildene av Per og Veronica som er pådyttet en hel nasjon.

Vi erkjenner nå at vår taushet og passivitet har verifisert uriktige personbeskrivelser og at påstander som er blitt skrevet gjentatte ganger har blitt sannheter for “mannen i gata”.

Nesten alt som har styrket gårdstvistteorien har lekket ut, mens opplysninger som svekker teorien er blitt holdt tilbake.

Politiet har også enkelte ganger servert løgn for å styrke sin sak. For eks.: Før et fengslingsmøte kunne VG’s førsteside fortelle at det var funnet kruttslam på Veronicas kjole. Uka etter kunne Aftenposten fortelle at det ikke var kruttslam, men veistøv!

Dommen gir oss ikke fred ett sekund! Vi er så bekymret for Per og Veronica. Tenk hvilken opplevelse det har vært for Per: Først å miste sine tre nærmeste, for deretter å bli siktet og dømt (dommen er nå anket og dermed ikke rettskraftig) i saken!

For oss er justismord det verste som kan skje dem.

Vi vet at Per og Veronica Orderud er uskyldige!

Per og Veronica’s Venner
http://www.perogveronica.no/oppfatning.htm