Ole Østlund
12. November, 2008Ole Østlund var snu operasjonsleder for Alexander Kielland, men fikk sparken fordi han tok sin oppgave for alvorlig, og ville i motsetning til myndighetene til bunns i årsaksforholdet. Østlund mener at plattformen ble utsatt for internasjonal sabotasje, og at det var eksplosjon som senket henne.
Det er fra flere hold reist tvil om den årsak som offisielt er angitt som grunn til at boligplattformen Alexander L. Kielland havarerte den 27. mars 1980, med tap av 123 menneskeliv, som følge, hvorav 27 britiske og 2 amerikanske statsborgere. Det fremgår av den offisielle undersøkelseskommisjonen’s rapport av mars 1981, at de ikke har beskjeftiget seg med andre årsaker enn tretthetsbruddet i stag D6, som f.eks. eksplosjon og sabotasje. I en demokratisk rettsstat med kristne verdier er det vesentlig at alle forhold rundt en katastrofe entydig blir avklart slik at tilsvarende hendelser ikke skal kunne inntreffe igjen.
F.A.L.K.’s formål er å arbeide for å få igangsatt politietterforskning av Alexander L. Kielland – katastrofen i samarbeide med FBI og Scotland Yard, med utgangspunkt i sabotasje. FBI har på grunnlag av de fremlagte bevis, muntlig bekreftet at påstanden om eksplosjon i plattformens stag D4 er reell. FBI trenger en offisiell henvendelse fra norske myndigheter for å bistå da katastrofen skjedde innenfor norsk territorialgrense.
Han sier at der er sterke motforestillinger mot konklusjonene om årsaken til katastrofen nedfelt i den av 1981 offisielle granskningsrapport NOU 1981:11 “Alexander L. Kielland” – ulykken. Og at der beviselig kan påvises at grunnen til at tretthetssprekken i stag D6 gikk til brudd kl. 18.30 den 27 mars 1980, skyldes lastomfordeling og bølgebelastning, som følge av eksplosjon ved sprengning av nabostaget D4.
I 1992 utkom boken “Sabotasjen mot Kielland” av Ole Østlund. Hensikten med boken var å gi leseren innblikk i bakenforliggende og politiske forhold med trolige relasjoner til katastrofen, som oppfordring til debatt og ny etterforskning.
Senere er teknisk dokumentasjon og annen informasjon lagt ut på nettsiden til FALK International, ref; http://www.multinet.no/~falk/
I og med at 25 årsdagen for katastrofen nærmer seg er det sannsynlig at spørsmålene om utløsende årsak – eksplosjon og sabotasje igjen kommer frem i media. Jeg ønsker i den forbindelse å henlede oppmerksomhet til det som står skrevet i boken “Sabotasjen mot Kielland”, side 15, og som er like aktuelt i dag, sitat:
“Men “Kielland”-saken gjelder i dag langt mere enn drap. Dens aktualitet har steget med tiden. I dag setter “Kielland” spor ikke bare hos de etterlatte og overlevende fra tragedien. “Kielland” setter også spor i resten av det norske samfunn. Hvordan er det mulig i et land med bare 4 millioner mennesker å gjennomføre, slippe unna og holde fordekt en terroraksjon som har kostet 123 mennesker livet og i tillegg store materielle tap og konsekvensskader. Samfunnsverdiene som her står på spill gjelder oss alle.
Jeg føler med de etterlatte, de ønsker kanskje ikke saken rippet opp igjen vil noen si. Jeg har selv mistet noen som kom til å stå meg nær. Gjennom sannheten og den betydning sannheten kan få for oss alle når det gjelder fremtiden i dette samfunnet, vil også de tapte liv kunne få sin mening – “de døde ikke forgjeves”. Det er mitt og organisasjon F.A.L.K.`s ønske at det ved siden av, eller på toppen av det eksisterende minnesmerke over “Kielland” i Stavanger blir reist et kors som symbol på “det godes kamp mot det onde.”,
sitat slutt.
“Sannheten frigjør”
————
Den høsten stanset DnC kassekreditten til mitt norske selskap O.C.Østlund A/S med den følge at jeg ikke hadde økonomiske midler til å fremme ankesaken overfor Stolt Nielsen angående kontraktsbrudd (snuledelsen av Kielland) inn for Høyesterett. Jeg gikk til oppbudsbegjæring av selskapet 17. mars 1988 i håp om at bostyrer ville se muligheten i Høyesterett. Konkursåpning fant sted 5. april 1988. Det viste seg at bostyrer var inhabil og jeg anmeldte ham til politiet for foskussling av boets midler uten at det nyttet. Konflikten med DnC numere DnBNor er omhandlet under Justismord og linkede sider.
Justisdepartementets avslag om ikke å fremme min klage over Riksadvokatens henleggelse av “eksplosjonsanmeldelsen” inn for Kongen i Statsråd, ble klaget inn for Stortinget 5. mars 1988. Kontrollkomiteen ferdigstilte sin innstilling i saken 4. mai 1988………….. uten nye tiltak eller konsekvenser for noen.
Recent Comments